Innstramming av asyllovene: Tyskland planlegger drastiske endringer!

Innstramming av asyllovene: Tyskland planlegger drastiske endringer!

I dag, 3. september 2025, er det en viktig avstemning på agendaen til Forbundskabinettet. Det handler om utkastet til lovforslag for implementering av de strengere EUs asyllovforskrifter, også kjent som CEAS Adaptation Act. Høyt Amnesty International Dette utkastet kan få alvorlige konsekvenser for de som søker beskyttelse i Tyskland.

I kjernen legger utkastet opp til en rekke tiltak som kan få vidtrekkende virkninger for asylsøkere. Disse inkluderer blant annet omfattende grenseprosedyrer, strengere forvaringsregler og etablering av såkalte «sentre for sekundær migrasjon». Den føderale regjeringen planlegger å få mange av disse tiltakene testet i pilotprosjekter før EUs innstrammingstiltak iverksettes i juni 2026. Denne tilnærmingen har møtt skarp kritikk.

Kritikk av det nye regelverket

Sophie Scheytt, asylpolitisk ekspert i Amnesty International, uttrykker bekymring for den forestående utviklingen i dette landet. Hun advarer mot den farlige utviskingen av grensene mellom bevegelsesfrihet og forvaring. Faktisk rapporterer Amnesty at reformene potensielt kan føre til at nesten alle som søker beskyttelse i Tyskland blir fengslet. Dette vil ikke bare ha en betydelig innvirkning på menneskerettighetene, men vil også fundamentalt endre statusen til asylprosedyrene.

Et annet kritisk punkt er det nye regelverket om asylforvaring. Disse fastsetter at personer kan holdes i varetekt under asylprosedyren for å avklare identiteten eller ved fare for å flykte. Ifølge Bayerns flyktningråd er slike tiltak ikke bare overdrevne, men også en massiv begrensning av grunnleggende menneskerettigheter. Målet med lovutkastet tolkes av mange organisasjoner som et skritt bort fra humanitære standarder og demokratiske prinsipper.

Tekniske nyvinninger i lovutkastet

Når det gjelder de tekniske detaljene, inneholder innenriksdepartementets lovutkast strengere reguleringer som rammer ikke bare asylsøkere, men også familier og barn. Konkret betyr dette at barn kan tas i varetekt – selv om dette ikke er lovpålagt. I tillegg bør asylsøkere med beskyttelsesgrad under 20 % gjennomgå sin prosedyre i spesielle grenseprosedyrer som foregår i lukkede anlegg.

• Asylverfahrenshaft: Einführung von Haft für Asylsuchende während des Verfahrens.
• Geschlossene Aufnahmezentren: Einschränkung der Bewegungsfreiheit von Geflüchteten.
• Grenzverfahren: Spezielle Verfahren für Asylsuchende mit geringer Schutzquote.
• Sichere Herkunftsstaaten: Ausweitung der Liste sicherer Herkunfts- und Drittstaaten.

Kritikken mot dette regelverket er umiskjennelig. GEAS-prosjektet er egentlig ment å skape et felles og rettferdig asylsystem innenfor EU, men virkeligheten kan være annerledes. Det bayerske flyktningrådet og andre organisasjoner advarer innstendig mot uthuling av individuelle asylrettigheter.

Europeisk kontekst

Dagens utvikling må sees i en bredere kontekst av europeisk asylpolitikk, som har som mål å sikre internasjonal beskyttelse for tredjelandsborgere. Regelverket er basert på Genève-konvensjonen og de grunnleggende rettighetene fastsatt i EUs charter om grunnleggende rettigheter. I utgangspunktet tar dette sikte på å harmonisere lovgivningen innad i EU, men tidligere har dette ofte ført til spenninger og forskjeller mellom medlemsland, som f.eks. Europaparlamentet klargjør.

Totalt sett er det klart at mye vil endre seg de neste ukene og månedene. Det gjenstår å se om beskyttelsen av asylsøkere fortsatt kan garanteres eller om det nye regelverket representerer et tilbakeskritt. Det som imidlertid er klart er at det ikke bare er juridiske spørsmål som står på spill her, men også sosiale og humanitære spørsmål som trenger umiddelbar oppmerksomhet.