Protester i Berlin: «Folkemord» eller legitim motstand?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Den 13. september 2025 fant protester mot israelske handlinger i Gaza sted i Berlin, inkludert uttalelser fra Daniel Aminati.

Am 13.09.2025 fanden in Berlin Proteste gegen das israelische Vorgehen in Gaza statt, unter anderem mit Aussagen von Daniel Aminati.
Den 13. september 2025 fant protester mot israelske handlinger i Gaza sted i Berlin, inkludert uttalelser fra Daniel Aminati.

Protester i Berlin: «Folkemord» eller legitim motstand?

Spørsmålet om Gaza er fortsatt følelsesladet og polariserer samfunnet. På en demonstrasjon i Berlin hvor mange mennesker deltok, snakket moderator Daniel Aminati tydelig om situasjonen på Gazastripen. Han beskrev Israels handlinger som «folkemord» og mottok høy applaus fra de forsamlede demonstrantene. Under talen min minnet han om Hamas-terrorangrepet 7. oktober og understreket at skjebnen til de kidnappede israelske gislene også er viktig. Aminati påpekte at oppfordringer til fred i Gaza ofte er knyttet til antisemittisme, noe som svekker selve kampen mot antisemittisme. Denne uttalelsen skapte nok en gang entusiasme i mengden, som reagerte empatisk på problemstillingen. En hendelse stjal imidlertid showet noe: en blå paraply på første rad blokkerte noen deltakere fra å se scenen, noe som førte til høy misnøye da en del av mengden krevde at paraplyen skulle fjernes. Det melder Tagesspiegel.

Diskursen om antisemittisme er spesielt følsom i denne sammenhengen. Amnesty International avviser på det sterkeste anklagen om antisemittisme, og hevder at anklagen ofte brukes til å undertrykke legitim kritikk av den israelske regjeringen. Foreningen har gjentatte ganger påpekt diskriminerende statlige handlinger og uttalt seg mot antisemittisme, rasisme og andre former for diskriminering. Amnesty understreker også at kritikk av Israels menneskerettighetshistorie ikke er iboende antisemittisk, og at anklagen om å sidestille jødiske mennesker med handlingene til den israelske staten faktisk er antisemittisk. Når det gjelder debatten om mulige folkemordshandlinger mot palestinere, er det ofte en gjerningsmann-offer-omvending. Amnesty gir viktig informasjon om dette.

Situasjonen på Gazastripen

I sammenheng med disse heftige debattene har diskusjonen om hva som skjer på Gazastripen blitt mer intens. To frivillige organisasjoner, B'Tselem og Physicians for Human Rights, publiserer rapporter som skal støtte anklagen om folkemord. B’Tselem har advart om israelsk okkupasjon i årevis og dokumentert systematiske angrep rettet mot å ødelegge en hel gruppe. B'Tselem-direktør Yuli Novak uttrykker bekymring for de massive drap og sulting av millioner av mennesker, som hun sier ikke utgjør legitime krigshandlinger. Tagesschau gir informasjon om de kritiske rapportene fra disse organisasjonene.

Rapportene om angrep på medisinske fasiliteter er spesielt alarmerende: Guy Shalev fra Physicians for Human Rights dokumenterer angrep på 27 sykehus på Gazastripen og rapporterer at over 1500 leger ble drept. De få fasilitetene som fortsatt fungerer kan ikke engang effektivt ta seg av de 140 000 skadde, noe som indikerer en forestående kollaps av helsesystemet. Selv om Israels hær hevder at sykehusene som ble angrepet er Hamas kommandosentraler, ser Shalev ingen bevis for dette, noe som gir ytterligere næring til debatten om legitimiteten til slike angrep. Internasjonal advokat Kai Ambos anerkjenner rapportene som et angrep på den palestinske befolkningen som gruppe, men kritiserer manglene i bevismaterialet i henhold til folkemordskonvensjonen. Novak ber derfor om umiddelbar handling fra det internasjonale samfunnet for å få slutt på folkemordet som kan finne sted.

Situasjonen på Gazastripen er fortsatt kritisk og meningene er dypt delte om de riktige skrittene å ta. Uansett utfallet av denne diskusjonen, er én ting sikkert: Temaet vil fortsette å bekymre oss og krever en åpen undersøkelse av de komplekse kontekstene i regionen.