Brandenburg kjemper mot økonomisk risiko i nødetatene!
Brandenburg etterlyser en regulering for å dekke kostnader for redningsreiser uten sykehustransport for å minimere økonomisk risiko.

Brandenburg kjemper mot økonomisk risiko i nødetatene!
De siste månedene har situasjonen rundt antakelsen om kostnader for redningsaksjoner i Brandenburg endret seg betydelig. Det aktuelle spørsmålet er hvordan man skal forholde seg til såkalte feilturer – operasjoner der ingen pasient blir fraktet til sykehus. Det er et klart behov for handling: Helseminister Britta Müller etterlyser en føderal forskrift fra den føderale regjeringen for å redusere den økonomiske risikoen for distrikter og byer. Statens parlament har allerede sagt ja til denne anmodningen og presser på for løsninger for å fikse problemene i nødsystemet. Dette melder Tid på nett.
Dagens situasjon er alt annet enn enkel. I ni Brandenburg-distrikter, inkludert Barnim og Potsdam-Mittelmark, refunderer ikke helseforsikringsselskaper lenger alle kostnader for redningsoppdrag, noe som fører til et massivt økonomisk press på de berørte distriktene. Et eksempel: En ambulansesamtale i Teltow-Fläming koster 1449 euro, men helseforsikringsselskapene refunderer kun 794 euro. Dette skjer fordi helseforsikringsselskapene anser utplasseringskostnadene for å være for høye. Derfor må distriktene overføre stadig flere gebyrer til helseforsikringsselskapene, noe som til syvende og sist kan ramme innbyggerne. RBB24 nylig rapportert om det.
Økonomisk usikkerhet og deres konsekvenser
Den uklare kostnadsstrukturen setter redningstjenesten i en prekær posisjon. Distriktene forsøkte å forhandle med helseforsikringsselskapene for å komme til enighet, men klarte ikke å finne noe. I tillegg må befolkningen regne med at de kan måtte betale for redningsaksjoner av egen lomme dersom kostnadsrefusjonen ikke er klart regulert. I Märkisch-Oderland er det for eksempel allerede besluttet å belaste gebyrer med tilbakevirkende kraft til 1. januar.
Diskusjonen om feilturer synliggjør hvor omfattende problemene innen tysk legevakt er. Dette var allerede et hett tema før koronakrisen, og dagens utvikling viser nå tydelig at det er på tide å ta tak i grunnleggende reformer. Forbundshelseminister prof. dr. Karl Lauterbach har understreket behovet for en revolusjon i sykehussektoren, samtidig som presset for å reformere akutthjelpen øker. Et lovutkast for å bedre legevakten legger opp til opprettelse av integrerte legevaktsentraler som skal sikre tverrsektoriell omsorg. Økonomisk tjeneste rapporterer at til tross for de presserende problemene, har tidligere lovgivningsinitiativer ofte mislyktes.
Oppsummert kan det sies: Akutthjelp i Tyskland står overfor utfordringer som strekker seg langt utover Brandenburg. Den utilstrekkelige koordineringen mellom de føderale og statlige myndighetene, det økende antallet utplasseringer og de ugjennomsiktige kostnadsstrukturene skaper et miljø som er problematisk for både pasienter og nødetater. Gitt det økende presset blir det spennende å se hvordan politikerne reagerer på denne eksplosive saken og hvilke grep som tas for å posisjonere helsesystemet bedre i fremtiden.