GDR -dansemusikk og motstand: Den kulturelle kampen for LIPSI!

GDR -dansemusikk og motstand: Den kulturelle kampen for LIPSI!

Lauchhammer, Deutschland - 12. Juli 2025 falt gardinen i Berlin - og ikke uten røring. "1st Dance Music Conference Lauchhammer", en viktig begivenhet i GDR -historie, som ble lansert i 1959, opplever en spennende omfortolkning i TD Berlin. Research Theatre Group Lunatics har evaluert konferansedokumentene og bringer handlingen til scenen i en dokumentarisk fiktiv gjeninnføring.

Dance Music Conference ble kalt av SED på den tiden for å heve den sosialistiske underholdningskulturen til et nytt nivå. LIPSI, en dansestil, født av forsøket på å skape en tysk motpart til den amerikanske Rock’n’roll, skal inneholde den krypende innflytelsen fra vestlig musikk på den politiske bevisstheten til GDR -innbyggerne: Inside. Ideen kom fra Walter Ulbricht, som modig strebet etter internasjonal berømmelse.

LIPSI og dens ambisjoner

LIPSI, oppfunnet av René Dubanski, kombinerer vals -takt med et unikt 6/4 hjerneslag og ble raskt feiret som et godt eksempel på sosialistisk nasjonal kultur. Det skulle opprinnelig finne veien inn i GDR -kulturhusene til mai 1959. Mens statsmediene, fremfor alt partiorganet "New Germany", berømmet den nye dansen som moderne og harmonisk, var aksept blant ungdommene mer av en oppførsel - Rock’n’roll var tydelig foretrukket. Til tross for innsatsen fra SED for å gjøre Lipsi populær, forsvant denne dansen i synkningen etter kort tid.

Hva gjør iscenesettelsen så spesiell? Det bringer publikum direkte til konferansen, som deltakere som kan stemme og aktivt bidra. Fem skuespillere: Innvendig glir debattene på den tiden inn i forskjellige roller og parodi. Dette løftet ikke bare fortiden i live, men også spørsmålet: Kan kunsten faktisk foreskrives ovenfra?

En titt på musikkscenen til GDR

The Staging adresserer også utviklingen innen GDR -kunst mellom 1959 og 1989, inkludert Wolf Biermanns utvidelse og forbudene til bandet Pankow. Under påvirkning av SED -regjeringen dukket det opp konstant kamp for musikalsk frihet. Mens Beat Music var veldig populær på 1960 -tallet, ble mange grupper forbudt på grunn av antatt aggresjon. SED så en fare for det sosialistiske idealet i vestlig musikk og prøvde å i hemmelighet vandre det i henhold til deres normer.

Utseendet til vestlige tolker og den økende interessen for rockemusikk var endelig bare sterkt regulert. Så det var ikke uvanlig at rundt 160 000 fans kom sammen på en Bruce Springsteen -konsert i DDR i 1988. Det var desto mer forbløffende at de første rockebandene, som Puhdys, oppnådde en viss frihet i forestillingen.

Spørsmålet om musikk og kunst kan være målbar og forutsigbar er fortsatt et sentralt tema i dag. Det er tydelig at ekte kreativitet ikke kan trives i korridoren for politisk agenda, men at opprøret og det kreative uttrykket alltid vil finne sin plass, selv i restriktive systemer. Og det er akkurat det iscenesettelsen imponerende bringer til scenen.

Slik forblir kvelden en spennende refleksjon rundt sammenhengen mellom musikk, politikk og samfunn - og det samme gjelder spørsmålet om hvor kunsten vår virkelig står og går. En interessant kveld som utvider synet på kulturhistorien til DDR og gjør folk i live på dette tidspunktet.