Fremtiden for europeisk sikkerhet: Potsdam diskuterer strategier!

Fremtiden for europeisk sikkerhet: Potsdam diskuterer strategier!

Eksperter møttes i går i Potsdam for en spennende diskusjon om fremtiden til europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Arrangementet fant sted i statens hovedkvarter på Heinrich-Mann-Allee og var spesielt relevant gitt den endrede transatlantiske sikkerhetssituasjonen. Behovet for en uavhengig sikkerhetsorganisasjon for Europa er mer relevant enn noen gang, ettersom USAs president Donald Trumps andre embetsperiode gir rom for spekulasjoner om USAs fremtidige rolle som en beskyttende makt for Europa. Eksperter inkludert Dr. Ronja Kempin fra Science and Politics Foundation (SWP) diskuterte de presserende utfordringene og potensielle tiltak for å styrke den europeiske sikkerhetsarkitekturen. Det ble klart at EU må redesigne sin forsvars- og sikkerhetspolitikk for å kunne svare hensiktsmessig på dagens utvikling.

Hva er EUs rolle i verden? Fraser Cameron beskriver EU som en «uvanlig supermakt», selv om den ikke har de militære ressursene til en klassisk supermakt, men fortsatt har betydelig «myk makt» gjennom sitt enorme indre marked. EU representerer i dag 16 % av verdenshandelen. EUs innflytelse på internasjonale standarder, også kjent som «Brussel-effekten», kan imidlertid snart bli enda viktigere. Mange steder, selv i land som Indonesia og Brasil, påvirker disse standardene nasjonal praksis. Men de geopolitiske spenningene som har økt som følge av koronapandemien viser at det er opp til EU å utvikle egnede instrumenter for sin utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Forsvarspolitikkens utfordringer

Diskusjonen om en europeisk hær har skutt fart siden Jean-Claude Junckers ord i 2015. Han ba om at EU skulle danne en sterkere samlet militærfront. Mens det har vært gjort fremskritt i den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP) siden den gang, har det ikke vært noe reelt gjennombrudd. Tallrike eksperter, inkludert Michael Gahler, medlem av Europaparlamentet, og general Robert Brieger, leder av den europeiske militærkomiteen, understreker at selv om en angrepskrig i Europa har gitt EU en bemerkelsesverdig handlekraft, er det fortsatt uklart om denne dynamikken vil vare.

Diskusjonen berørte også resultatene fra 2021 Conference on the Future of Europe, som diskuterte nye perspektiver for EU og dets sikkerhetspolitiske ambisjoner. Undersøkelser viser en klar stemme blant innbyggerne for å styrke europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, men hvordan EU-statene vil svare på disse kravene gjenstår å se. Et grunnleggende skifte i politikktenkning er nødvendig for å sikre at EU har en betydelig rolle i den globale sikkerhetsarkitekturen, spesielt i en tid hvor trusselen fra ikke-statlige aktører øker og hybrid krigføring er dagens orden.

Oppsummert er debatten om europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk ikke bare et tema for statsvitere eller militærstrateger, men berører alle i Europa. Spørsmålet gjenstår: Er EU klar til å posisjonere seg som en seriøs aktør på den globale scenen? Hva trengs for å øke sikkerhetsbevisstheten i medlemslandene og oppmuntre dem til å samarbeide?

For mer informasjon om dette emnet besøk Møtepunkt Potsdam, Europa i klasserommet eller ESUT.