Skolestart i Brandenburg: Lærere protesterer mot tilleggstimer og kutt!

Skolestart i Brandenburg: Lærere protesterer mot tilleggstimer og kutt!

Det er tegn til endring i Brandenburg, fordi det nye skoleåret begynner førstkommende mandag, 7. september 2025. Utdanningsminister Steffen Freiberg har allerede presentert de første tiltakene for å sikre undervisningen i Potsdam. Han innrømmer at den økonomiske situasjonen er utfordrende og viser seg samtidig å være flink til å håndtere kritikk av de planlagte endringene. Mer enn 320 000 elever i landet står foran et skoleår som begynner med færre lærerstillinger og ubesatte stillinger.

I tillegg reduseres antall heltidsstillinger med 345. Til tross for dette tallet strømmer det totalt sett mer penger inn i utdanning. For å mestre denne balansegangen bør lærerne undervise en ekstra time per uke fra andre halvår. Dette tiltaket har allerede hevet øyenbrynene og ført til protester fra skoleansatte, foreldre og foreninger.

Protester og bekymringer

Kritikerne, deriblant Brandenburgerforeningen for lærere (BPV), uttrykker bekymring for at det hele kan føre til flere kansellerte timer, samtidig som presset på lærerne øker og det blir mindre tid til elevene. Freiberg understreker at undervisningstilbudet i offentlige skoler forblir urørt, men tilleggstilbud bør reduseres moderat. Mange frykter imidlertid en kollaps av de eksisterende strukturene, som viseforeningens president Alexander Lipp beskriver som en «implementeringskarusell» og advarer om forestående kaos i skolene. Det forventes også reduksjoner i supporttimer og heldagstilbud.

De ubesatte stillingene er et sentralt problem. I Brandenburg starter skolene med 255 ubesatte heltidsstillinger, mens ytterligere 341 stillinger, inkludert deltidsmuligheter, lyses ut. Per 18. august var 1 533 lærere ansatt på fast basis og 1 142 på midlertidig basis, hvor nesten halvparten av disse nye lærerne var karriereskiftere. Dette er alle utviklinger som kan påvirke ikke bare det umiddelbare læringsmiljøet, men også kvaliteten på utdanningen. Statsråden understreker at situasjonen er bedre enn i fjor, men opposisjonen snakker om hvitvasking og forventer en økning i klasseavlysninger og en forringelse av kvaliteten på utdanningen.

Utdanningssystemet under press

Brandenburgs vanskeligheter er en del av et større tysk problem. Ifølge en aktuell rapport fra Leibniz Institute for Educational Research and Information (DIPF) viser Tyskland et stort behov for endring på grunn av immigrasjon, digitalisering, fallende skoleprestasjoner og sosial ulikhet. Sjokkerende tall viser at rundt 52 ​​300 ungdommer forlot skolen uten kvalifikasjoner i 2022, en økning til 6,9 % av de som forlater skolen. Denne utviklingen kan bli enda viktigere i fremtiden, spesielt hvis utdanningsstrukturene ikke reformeres i tide.

Midt i disse utfordringene faller oppmerksomheten også på lærerne selv. Mer enn 12 % av de nyansatte lærerne i 2023 hadde ikke tradisjonell lærerutdanning, noe som synliggjør mangfoldet, men også utfordringene i utdanningssektoren. Eksperter etterlyser derfor større støtte til førskoleopplæring for å redusere de eksisterende utdanningsforskjellene.

Det gjenstår å se om innstrammingene i Brandenburg under utdanningsminister Freiberg vil oppnå de ønskede resultatene eller om nye protester er nært forestående. De kommende ukene bør tydelig vise hvordan det nye skoleåret faktisk vil utvikle seg. Mange spørsmål forblir ubesvarte, og ikke bare undervisning, men hele utdanningslandskapet er under lupen.

For mer informasjon om dagens utvikling innen utdanningspolitikken i Brandenburg, les rbb24, News4Teachers og ZDF I dag.