Heis flaggene 17. juni: Husk folkeopprøret i 1953!

Heis flaggene 17. juni: Husk folkeopprøret i 1953!

Tirsdag 17. juni skal årsdagen for folkeopprøret i DDR i 1953 igjen feires i Tyskland. Denne dagen krever det føderale innenriksdepartementet at alle føderale myndigheters bygninger skal henges med flagg. Dette gjelder også for selskaper, institusjoner og offentligrettslige stiftelser som er under tilsyn av føderale myndigheter. En hjemsøkende påminnelse om hendelsene som fant sted i det tidligere DDR, da rundt en million mennesker protesterte mot den sosialistiske staten.

Men hva skjedde egentlig 17. juni 1953? I følge Schwabisk avis Dette var ikke en hvilken som helst protest, men det første store folkeopprøret i Sovjetunionens innflytelsessfære. Opprøret manifesterte seg i landsomfattende masseprotester som kulminerte 17. juni. Imidlertid svarte Socialist Unity Party (SED) med brutale tiltak og fikk demonstranter slått med hjelp fra det sovjetiske militæret.

Bakgrunnen for opprøret

Før opprøret led folk i DDR allerede av massive økonomiske problemer og forsyningsmangel. Dette førte til at mer enn 180 000 østtyskere forlot DDR i 1952. Da SED ønsket å øke arbeidsstandarden med 10 prosent 28. mai 1953, oppsto misnøyen i befolkningen igjen. 16. juni trakk partiet denne økningen, men det roet ikke sinnet. Den 15. og 16. juni oppfordret arbeidere på store byggeplasser i Øst-Berlin til en generalstreik, som til slutt mobiliserte utallige mennesker i over 700 byer og tettsteder. Demonstrantene krevde ikke bare regjeringens avgang, men også Tysklands enhet og frie, hemmelige valg.

Den store bølgen av protester nådde sitt høydepunkt om morgenen 17. juni, da demonstrasjoner marsjerte gjennom gatene mens situasjonen kom stadig mer ut av kontroll. I følge Federal Agency for Civic Education Det var tumultariske scener da demonstranter stormet interneringssentre og politistasjoner. Men håpet om endring ble brått avsluttet ved inngripen fra sovjetiske tropper, som erklærte unntakstilstand. Denne situasjonen gjaldt i 167 av 217 landlige og urbane distrikter i DDR og førte til mer enn 10 000 arrestasjoner i løpet av mindre enn tre uker.

Konsekvensene og minnedagen

Den voldsomme aksjonen satte sine spor også i perioden som fulgte. Til slutt var minst 55 mennesker døde, inkludert både demonstranter og medlemmer av sikkerhetsstyrker. Undertrykkelsen mot deltakerne i opprøret førte til at mange ble frarøvet friheten. I Forbundsrepublikken Tyskland ble 17. juni 1954 feiret som en helligdag og dag for tysk enhet, mens SED bagatelliserte det som en "fascistisk putsch". Etter gjenforeningen mistet denne datoen offisielt betydning og ble fjernet fra helligdagen i 1990, men er fortsatt en nasjonal minnedag.

17. juni er ikke bare en dato på kalenderen, men et symbol på kampen for frihet og selvbestemmelse som startet i DDR. I dag er det rettferdig å si at vi blir minnet om hvor vi kommer fra og hvor viktig det er å stå opp for våre verdier. Derfor skal flagget heises i år igjen – en gest til minne og respekt for alle de som sto opp for sin tro.