Kjemp for fremtiden: Stålindustrien truer krise uten prisreform!

Kjemp for fremtiden: Stålindustrien truer krise uten prisreform!

6. november 2025 møttes viktige ledere av den tyske stålindustrien på en pressekonferanse etter det mye bemerkede «Steel Summit». De tilstede var blant annet forbundskansler Friedrich Merz, presidenten i Stålforeningen, Gunnar Groebler, samt Lars Klingbeil, forbundsfinansminister, og Jürgen Kerner, 2. styreleder i IG Metall. På dette møtet diskuterte de presserende spørsmål som påvirker fremtiden til den innenlandske stålindustrien og sist men ikke minst bør sikre mange arbeidsplasser i Tyskland.

En sentral bekymring for Friedrich Merz var vektleggingen av "den industrielle elektrisitetsprisen". Han gjorde det klart at dagens høye energikostnader representerer en stor belastning for stålindustrien og at uten at disse kostnadene reduseres, ville industrien ikke kunne overleve. Stålproduksjon er en nøkkelnæring som berører utallige bedrifter og ansatte. "Vi må få politikerne til å jobbe for å bevare denne industrien," sa Merz.

Stålindustriens utfordringer

Gunnar Groebler advarte også om et forestående tap av industriarbeidsplasser i Tyskland. «5,5 millioner arbeidsplasser er avhengig av stålintensive verdikjeder», og det er usikkerhet og frykt for fremtiden selv i industriregioner. Tallene taler for seg selv: Råstålproduksjonen i Tyskland falt med nesten 12 prosent til 17,1 millioner tonn i første halvdel av 2025, og nådde nivået for finanskrisen i 2009. Det er svak innenlandsk etterspørsel fra bygg- og maskinindustrien samt bilindustrien, noe som gjør situasjonen enda verre Deutschlandfunk rapportert.

I en internasjonal sammenligning er stålproduksjonen svært dominerende i Asia, hvor det produseres rundt tre fjerdedeler av globalt råstål. Tyskland er selv den største stålprodusenten i EU, men industrien er under press fra lavpriskonkurranse fra utlandet, spesielt fra Asia Tagesschau rapporterer.

Politikk og behov for endring

Lars Klingbeil varslet at importen av stål fra Russland bør stanses så raskt som mulig i sammenheng med den pågående konflikten i Ukraina. Dette kan gi den tyske stålindustrien et løft til å differensiere seg fra utenlandske konkurrenter. Groebler advarte imidlertid også om at overgang til grønn energi ville være dyrt og vanskelig å få til uten politisk støtte.

Diskusjonen om proteksjonistiske tiltak viser at den føderale regjeringen er skeptisk til å gi fortrinn til innenlandske selskaper. Men gitt USAs tollpolitikk og de høye energikostnadene i Tyskland, blir situasjonen for innenlandske stålprodusenter stadig mer prekær. Kritiske røster, som CDUs generalsekretær Carsten Linnemann, har allerede etterlyst EUs straffetoll mot kinesiske konkurrenters prispolitikk.

Samlet sett er stålindustrien fortsatt en avgjørende faktor i den tyske økonomien. Med rundt fire millioner mennesker som jobber i stålintensive industrier og rundt 90 000 i stålproduksjon, har hver beslutning som tas nå enorme konsekvenser. I fremtiden vil industrien fortsette å stole på retningslinjer som i tilstrekkelig grad adresserer økende utfordringer Wikipedia påpeker.