Backhaus tilstår: Nord Stream 2 brakte MV knapt noen fordeler!

Backhaus tilstår: Nord Stream 2 brakte MV knapt noen fordeler!

Rostock, Deutschland - Mecklenburg-Western Pomeranias miljøminister Till Backhaus (SPD) har kommet med en klar kommentar til MV Climate Foundation. Han innrømmet at den kontroversielle baltiske havrørledningen Nord Stream 2 knapt hadde gitt noen fordeler for den føderale staten. Dette er spesielt viktig fordi Backhaus spilte en sentral rolle i planleggingen av prosjektet. Ministeren sa at rørledningen, som ble diskutert mellom 2015 og 2019 i en rekke møter, inkludert tre med administrerende direktør Matthias Warnig, må sees i sammenheng med regionens energipolitiske situasjon. Til tross for fremskritt laureller, forblir den nåværende situasjonen kritisk, siden krigen i Ukraina, som har eksistert i noen tid, har en sterk innflytelse på geopolitiske hensyn.

Backhaus hadde uttalt seg i januar 2022, kort tid før Putins invasjon, for EUs tiltredelsesforhandlinger med Russland. Han forsvarte disse uttalelsene som et forsøk på å sette diplomatiske signaler. Det understreker behovet for å fremme energiuavhengighet gjennom fornybare energier som vind, sol og biomasse. Med tanke på fremtiden til North Stream -rørledningene, ser Backhaus Bridge -teknologi som utdaterte, mens de stadig voksende utfordringene fra USAs sanksjoner og de geopolitiske spenningene gjør diskusjonen om gassproduksjon og transport vanskeligere.

Politiske og økonomiske forviklinger

I løpet av høringene ble det klart at den tidligere administrerende direktøren for Rokai -selskapet, Christian Cammin, også spiller en viktig rolle. Rokai mottok bestillinger til en verdi av 36 millioner euro fra MV Climate Foundation, som skulle sikre byggingen av gassrørledningene. Dette reiser spørsmål om økonomiske midler og forholdet mellom Rokai og statspolitikken. Cammin uttalte at han og hans forretningspartner hadde finansiert leiekontrakten på to millioner euro selv, noe som motsier andre vitnesbyrd. Slike uoverensstemmelser fører til å vurdere åpenheten i de økonomiske elvene og mulige interessekonflikter.

Analysen av disse prosessene forsterkes av dilemmaet der den føderale regjeringen angår energi og utenrikspolitikk. Konstruksjonen av rørledningen representerer et geopolitisk element, mens diskusjonen om klimamål er å få drivkraft. Flere og flere stemmer etterlyser en avgang fra fossilt brensel til fordel for bærekraftige alternativer. I denne sammenhengen har forholdet mellom Tyskland og Russland, spesielt siden hendelsene rundt Alexei Nawalny og krisen i Ukraina, blitt forverret.

Utfordringene med energiovergangen

Planlegging for Nord Stream 2 ble påvirket av forskjellige faktorer: amerikanske sanksjoner forårsaket en konstruksjonsfryser i desember 2019, og den politiske handlingsmakten i EU har blitt begrenset av resolusjoner for å regulere rørledninger i tredje stat. Dette hjelper Tyskland med å måtte navigere mellom sine egne energipolitiske interesser og presset fra Brussel. Rørledningen, som skal muliggjøre en transportkapasitet på 110 milliarder kubikkmeter årlig, blir sett på som et fossilt infrastrukturprosjekt som er i konflikt med klimakålene.

Presset for å finne økologisk bærekraftige løsninger vokser jevnlig. Regionen mellom Østersjøen, Adriaterhavet og Svartehavet har potensiale for produksjon av grønt hydrogen og andre fornybare energier som kan spille en avgjørende rolle i den fremtidige energiforsyningen. Den nåværende utviklingen rundt North Stream 2 avslører derfor ikke bare økonomiske, men også betydelige politiske og sosiale utfordringer som må mestres i fremtiden.