Søppelkaos i MV: hjemmet til brukte klescontainere blir et deponi!

Søppelkaos i MV: hjemmet til brukte klescontainere blir et deponi!

I byer som Schwerin og Rostock tegner det seg et bekymringsfullt bilde: Overfylte gamle klescontainere blir i økende grad til ville søppelfyllinger. Beboere klager over forurensningen og de utålelige forholdene forårsaket av feil resirkulering og mangel på plass til gamle tekstiler. n-tv rapporterer at Schwerin har mottatt betydelig flere klager siden begynnelsen av året. Det er rundt 104 containere der som tømmes av fire veldedige innsamlere, men byen er ansvarlig for å kaste ubrukelige deler.

Schwerin er ikke det eneste problembarnet når det kommer til brukte klesbeholdere. I Rostock, hvor det er satt opp over 200 containere, klager innbyggerne på fradrag fra andre tilbydere – nok en plage som byadministrasjonen har regulert med en forvaltningskontrakt for bruktklærmarkedet. Kontoret for miljø og klimavern sin oversiktlige skipsmobil sørger for at uakseptable avleiringer fjernes, men den økende mengden av dårlig kvalitet eller ødelagte brukte tekstiler utgjør en ny utfordring.

Et landsomfattende problem

Men det er ikke bare Mecklenburg-Vorpommern: Situasjonen er spent også i andre føderale stater. Die Zeit beskriver hvordan klager på brukte klescontainere øker i Schleswig-Holstein. I Kiel har for eksempel renovasjonsselskapet overført ansvaret for tømming og rydding til det tyske Røde Kors, men dette kan ikke løse alle problemene. Det er rundt 100 containere på offentlige områder, som ofte er overfylte.

Lübeck har samlet inn gamle klær med egne 160 containere siden 2017, men også her er det overbefolkning og klager fra beboere som er dagens orden. Situasjonen er tilsvarende i Flensburg, hvor de 88 containerne som tilhører Textil Recycling Nord jevnlig renner over. En indikasjon på at tømmeintervallene kanskje ikke er tilstrekkelige til å løse problemet.

En titt på avfallsbalansen

Samlet sett viser dataene om avfallshåndtering i Tyskland at problemet med avfall som samler seg i brukte klesbeholdere ikke er et isolert tilfelle. I følge Destatis er statistikken om avfallshåndtering vanligvis omfattende, men spesifikke data om de ulike typene resirkulerbare materialer mangler ofte. Økningen i plast og annet avfall er et annet varseltegn.

Problemstillingen har betydelige sosiale og miljømessige dimensjoner. Hvis flere og flere gamle klesbeholdere renner over og forsøpler omgivelsene, er argumentet for bærekraft og resirkulering i fare. Ville det ikke vært nødvendig med fornuftige løsninger her for å faktisk gjøre resirkulering til en bærekraftig sak? Byer er pålagt å både sørge for infrastrukturen og minne innbyggerne om deres ansvar.

Hva som skjer videre gjenstår å se. Beboerne håper på rask handling fra ansvarlige myndigheter og slutt på den ville dumpingen rundt de brukte klesbeholderne.