Grenseløp i Boizenburg: Erindring, fellesskap og glede 9. november!

Grenseløp i Boizenburg: Erindring, fellesskap og glede 9. november!

Den 22. utgaven av det tradisjonelle grenseløpet Boizenburg finner sted 9. november, og forventningen er til å ta og føle på. Ideen ble født for 36 år siden etter Berlinmurens fall for å minnes Tysklands deling. Med en rute på rundt 12 kilometer langs den tidligere indre-tyske grensen, er fokus i år igjen på fellesskap og erindring, ikke på konkurranse. Startsignalet avfyres klokken 14. på Amtplatz i Lauenburg er målet markedsplassen Boizenburg eller, i dårlig vær, treningsstudioet på Quöbbe. Arrangørene, Boizenburger og TuS Hohnstorf, håper på aktiv deltakelse.

Et høydepunkt på grenseløpet vil være seremonien klokken 16.30. i Mariakirken, hvor blant andre statsminister Manuela Schwesig og hennes motpart Daniel Günther skal tale. Kronen på verket vil være feiringen av 35 år med vennskap mellom byer fra kl. I fjor hadde grenseløpet rekordmange 170 deltakere; i år venter arrangørene rundt 70 til 100 deltakere, som også kan ta buss til startstreken klokken 13.15.

Et tegn på fred og samhold

Allerede i sin første utgave 23. desember 1989, bare noen uker etter Berlinmurens fall, var grenseløpet et symbol på den nyvunne freden og samholdet mellom de tidligere adskilte delene av Tyskland. Deltakerne møter ikke bare et idrettsarrangement, men også et viktig symbol på møte og erindring. Siden byggingen i 1961 har muren vekket et mørkt minne for mange. Rundt 155 kilometer med grensebefestninger ble bygget mellom Øst- og Vest-Berlin og førte til utallige tragedier.

Historiene om byggingen av muren og fluktforsøkene er grusomme og fascinerende på samme tid. I de første årene etter murens fall ble det arbeidet med å bevare deler av muren som et minnesmerke fordi det ble sett på som et symbol på mangel på frihet. Denne bevaringen fant sted i mange byer som i dag spiller en sentral rolle i minnet om byggingen og konsekvensene av muren. 9. november har etablert seg som en spesielt betydningsfull dag. Dagen muren falt er altfor ofte assosiert med markeringen av de mange ofrene som prøvde å overvinne muren.

Får minnet til å fungere bærekraftig

Minnekulturen har endret seg gjennom årene. Mens det i utgangspunktet først og fremst var ofreforeninger og private tiltak som husket den felles fortiden, er det i dag fokus på 9. november som en minnedag. I 1996 snakket Rainer Eppelmann om behovet for å se byggingen av muren ikke bare som et historisk faktum, men som et sentralt element i offentlig diskusjon.

Murene som en gang tjente til å splitte skulle nå tjene som minnesmerker over fredelig forandring og frihet. Håpet er fortsatt at hendelser som grenseløpet vil øke bevisstheten om fortiden og viktigheten av solidaritet. Denne typen minnemarkering kan bidra til å forvandle minnet om mangel på frihet og diktatur til et rom for forståelse og fred.

Slik sett tiltrekker Boizenburg Border Run både løpere og tilskuere som kan se frem til en rørende begivenhet som gir et levende minne om hendelsene i 1989 og skaper et sted for samtaler og minner.