Skandale rundt musikkfestivalen i Jamel: Campino vs. CDU-distriktsadministrator!

Skandale rundt musikkfestivalen i Jamel: Campino vs. CDU-distriktsadministrator!

Den musikalske protesten mot høyreekstremisme fant nok en gang sted imponerende i år: «Jamel rocks the Förster»-festivalen fant sted i Jamel, Mecklenburg-Vorpommern, i helgen. Kunstnerparet Birgit og Horst Lohmeyer har arrangert dette arrangementet siden 2007 for å ta et oppgjør med nynazistenes dominans i samfunnet. Festivalen utviklet seg fra en demokratifestival og har nå tiltrukket seg en rekke artister og band som hever stemmen mot høyreekstremisme.

Ved årets avslutning 23. august 2025, med over 3500 besøkende, opptrådte Chemnitz-bandet Kraftklub, hvis engasjement for høyre mot høyre er velkjent. Die Toten Hosen, som dukket opp som overraskelsesband fredag, varslet en politisk diskurs. Frontmann Campino benyttet anledningen til å gå skarpt ut mot CDU-distriktsadministrator Tino Schomann, som diskuterte CDUs nærhet til høyreekstreme grupper.

Konflikter rundt festivalen

Forberedelsene til festivalen ble imidlertid overskygget av tvister med relevante myndigheter. Distriktet hadde stilt omfattende krav, som blant annet omfattet forbud mot glassflasker og økt antall forvaltere. Disse tiltakene ble av Lohmeyerne og festivalarrangørene oppfattet som overdrevne og demotiverende. Gägelow kommune, der festivalen fant sted, ble også bedt om å betale en leie på 8.000 euro for plassen for første gang. For å kunne registrere arrangementet som et politisk møte for å unngå landsdekkende kostnader, måtte arrangørene overvinne juridiske hindringer.

En ekstra konflikt oppsto i dagene før festivalen da tilgangen ble sperret på grunn av bevis på beskyttede ildbukpadder. Dette skapte spenninger fordi stien mellom campingplassen og konsertplassen kun i begrenset grad ble tillatt brukt i løpet av natten.

Politisk engasjement og priser

Til tross for disse utfordringene ble festivalen en stor suksess og sendte et sterkt budskap mot høyresiden. Lohmeyerne ble anerkjent for sin utrettelige innsats, inkludert å motta Solbach Freise-stiftelsens pris for sivilmot før festivalen startet. Denne æren ble gitt dem for å anerkjenne deres kontinuerlige kamp mot den pågående fiendtligheten og angrepene fra nynazister som har plaget Jamel-samfunnet i årevis.

Midt i alle disse begivenhetene understreket Schomann at ytringsfriheten på samlinger skal respekteres, men også har grenser. Han beskrev Campinos kritikk som ærekrenkelse og påpekte rettsgrunnlaget for distriktets handlinger. Denne konfrontasjonen har brakt festivalen enda mer frem i søkelyset og illustrerer betydningen av slike arrangementer i kampen mot høyreekstremisme.

Det gjenstår å se hvordan fremtidige hendelser vil utvikle seg og hvilke reaksjoner politikere vil ha på stemmene til kunstnere og aktivister.