Skolerevolusjon i MV: Læring uten karakterer – mulighet eller risiko?

Skolerevolusjon i MV: Læring uten karakterer – mulighet eller risiko?

Skolestarten i Mecklenburg-Vorpommern bringer et friskt pust og heftige diskusjoner om temaet karaktersetting av elever. Med åpningen av Free Democratic School i Friedland, som tar inn 23 barn mellom 6 og 15 år, presenteres en ny tilnærming til utdanningssystemet. Denne skolen unngår tradisjonell sensur, som fremkaller både godkjenning og kritikk på sosiale medier. Mens noen ser på flyttingen som progressiv og nødvendig, uttrykker andre bekymringer om fremtidsutsiktene til elever uten karakterer. Det er slik han melder Uckermark kurer.

Interessant nok er ikke Friskolen i Friedland den eneste som tar denne veien. Karakterer har også vært utelatt på en barneskole i Mollhagen (Schleswig-Holstein) siden 2014, og landsbyskolen Lassaner Winkel i Klein Jasedow har implementert lignende konsepter siden 2017. Selv Rügen Free School, som jobber etter Montessori-konseptet, bidrar til diskusjonen. Modellskoler som prøver ut denne ukonvensjonelle tilnærmingen til vurdering viser ulike tilnærminger og oppmuntrer til refleksjon over det eksisterende systemet.

Tilbakemelding i stedet for karakterer

Situasjonen er lik i Hamburg, der elever ved Max Brauer-skolen ikke får noen karakterer for klasse 1-8. I stedet benyttes et individuelt tilbakemeldingssystem. Karakterbevis deles ut først fra niende klasse og utover. Enno, en utdannet videregående skole som studerte ved denne skolen, beskriver det tradisjonelle karaktersystemet som utdatert og påpeker behovet for nye vurderingsformer. Han hevder at elever og foreldre setter pris på sporbarheten av læringsfremgang og mål. Du kan finne ut mer om dette på Tysk skoleportal.

Men til tross for slike positive eksempler, ser det ikke rosenrødt ut overalt. En undersøkelse fra opinionsforskningsinstituttet YouGov fra 2016 viser at over 80 prosent av tyskerne holder seg til karaktergivningen og mener det er fornuftig å sitte og sitte hvis karakterene er mangelfulle. Med denne holdningen står progressive skoler overfor en utfordring som understreker behovet for moderne og tilpasningsdyktig prestasjonsvurdering.

Fremtiden for feilkultur

Eksperter understreker at det klassiske sertifikatet og karakterene fortsatt representerer sentrale elementer i utdanningsveien. Diskusjonen om hvordan en mer adaptiv vurdering kan se ut blir imidlertid stadig viktigere. En individualisert prestasjonsvurdering uten karakterer kan potensielt sette kursen for en bærekraftig feilkultur der læring og utvikling av eleven er i fokus. Hvor reisen i det tyske utdanningssystemet til slutt leder gjenstår å se, men debatten er i full gang.