Merz forårsaker spenning: Er Tyskland virkelig laizistisk?

Separasjonen mellom staten og religiøse institusjoner, som er kjent i Tyskland som en "separasjon av kirke og stat", ble opprettet i løpet av europeisk opplysning. I motsetning til i land som Frankrike, der det er en streng separasjon, er Tyskland preget av et partnerskapsbasert forhold mellom kirker og staten. Dette reguleres av mange konkordater og statlige kirkekontrakter. Artikkel 140 i grunnloven viser til bestemmelsene i Weimar -grunnloven, der prinsippet om religionsfrihet er fastsatt.

Denne friheten og lik behandlingen av religiøse samfunn har forblitt en følsom sak. I årevis har humanistiske assosiasjoner krevd reduksjon av kirkens privilegier, mens andre forsvarer gjeldende kirkefinansiering. Juridiske argumenter om forskjellige aspekter ved religionsfrihet, som islamsk religiøs utdanning eller å håndtere religiøse klær i hverdagens skoleliv, blir gjentatte ganger utkjempet. Denne jurisdiksjonen viser at staten ikke har sin egen religiøse identitet og må erklære seg som teologisk inhabil for å sikre religionsfrihet.

Spenninger i det offentlige rom

I dagens verden endres sosial aksept og diskusjoner om religionens rolle i offentlige rom. Debattene om bruk av lærere av lærere er spesielt en refleksjon av de forskjellige synspunktene på religionsfrihet og integrasjon. Faktorer som sekularisering og pluralisering former debatten. De urbane rommene og spesielt Øst -Tyskland er ofte for det meste befolket av ikke -religiøse eller ikke -organiserte mennesker, noe som fører til spenninger og forskjellige synspunkter på den offentlige synligheten av religionen.