Klimavern eller økonomi? Tyskerne er irriterte over slutten på forbrenningsmotorer!

Klimavern eller økonomi? Tyskerne er irriterte over slutten på forbrenningsmotorer!

I dag viser en ny undersøkelse at klimavern fortsatt er et hett tema i Tyskland. I tillegg er meningene svært delte, avhengig av alder og personlig tilknytning til temaet. Artikkelen av MDR rapporterer at 66 prosent av de spurte ønsker å se økt støtte fra den føderale regjeringen i internasjonale klimaforhandlinger. Men hva med tysk engasjement på EU-nivå? Her støtter 53 prosent av de spurte mer proaktiv handling.

Men støtten til en mer aktiv klimapolitikk i Tyskland ser ut til å avta: bare 45 prosent vil ha en. Imidlertid er et overveldende flertall på 51 prosent for EU-målet om klimanøytralitet innen 2050. Bare 46 prosent er for den føderale regjeringens mer ambisiøse mål om å være klimanøytral allerede i 2045. Denne skepsisen kan også ha sammenheng med at mange innbyggere er bekymret for konkurranseevnen til den tyske økonomien. De er bekymret for at strenge klimamål kan drive bedrifter vekk.

Sosial splittelse gjennom klimatiltak?

Et stort problem er den potensielle slutten på forbrenningsmotorer, som er knyttet til EUs retningslinjer om ikke lenger å tillate biler med CO₂-utslipp fra 2035. Nesten to av tre respondenter viser manglende forståelse for denne beslutningen. Det som er spesielt eksplosivt er at bekymringene for økonomiske byrder på husholdninger og økonomi er tydelig uttalt. Strengt tatt avviser nesten halvparten av undersøkelsesdeltakerne politiske tiltak som CO₂-prising for bensin og diesel, klare krav til varmesystemer og det generelle forbudet mot forbrenningskjøretøyer.

Et interessant poeng er generasjonsforskjellene. Mens bare 21 prosent av 50 til 64-åringer støtter slutten av forbrenningsmotorer, er antallet under 30 rundt dobbelt så høyt – med 49 prosent for. En 25 år gammel respondent fremhevet til og med forskjellen mellom Tyskland og Kina når det gjelder promotering av elbiler, noe som fremmet debatten ytterligere.

Klimapolitikkens utfordringer

Ifølge en analyse av bpb klimaendringer kan ikke håndteres av én aktør eller sektor alene; det kreves omfattende styring. Tysk klimavern er en del av internasjonale avtaler, og EU har bindende klimamål, nedfelt i den europeiske klimaloven. De angitte målene inkluderer reduksjon i netto klimagassutslipp innen 2030 og ønsket klimanøytralitet innen 2050.

Den føderale regjeringen vedtok flere klimabeskyttelsesprogrammer, men eksperter vurderer dem ofte som utilstrekkelige. Klimavernplan 2050 og Klimavernprogram 2030 har allerede satt ambisiøse mål, men gjennomføringen etterlater mye å være ønsket. I 2021 økte klimagassutslippene overraskende med 4,5 prosent sammenlignet med året før, noe som understreker behovet for forbedringer.

Den nye tilpasningsprosessen av klimavernloven (KSG) skal nå sikre at de fastsatte målene nås. De siste justeringene for 2023, som introduksjonen av Deutschland Ticket, er bare små skritt i et stort selskap. Og likevel er det viktig å inkludere ulike interessenter i klimapolitikken og utforme tiltakene på en slik måte at de får bred aksept.

Samlet sett ser det ut til at temaet klimabeskyttelse fortsatt er sterkt polarisert. Mens noen av befolkningen presser på for raskere og strengere implementering, er andre bekymret for mulige økonomiske konsekvenser og konkurranseevnen til den tyske økonomien. Nøkkelen her er å finne den rette balansen.