Biskop Feige: Å forsvare demokratiet – minner om 17. juni!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Biskop Feige hedrer demokratiet på årsdagen for folkeopprøret i 1953 i Magdeburg-katedralen. Historiker Kowalczuk kritiserer romantiseringer.

Bischof Feige würdigt die Demokratie beim Jahrestag des Volksaufstandes 1953 im Magdeburger Dom. Historiker Kowalczuk kritisiert Romantisierungen.
Biskop Feige hedrer demokratiet på årsdagen for folkeopprøret i 1953 i Magdeburg-katedralen. Historiker Kowalczuk kritiserer romantiseringer.

Biskop Feige: Å forsvare demokratiet – minner om 17. juni!

Den 17. juni 1953 var det et opprør i DDR som gikk over i historien. Det folkelige opprøret, som en viktig demokratisk massebevegelse, ble nylig hedret av biskop Gerhard Feige i Magdeburg-katedralen. I anledning jubileet gjorde han det klart hvor viktig det er at hver enkelt bidrar til demokratiet. Feige kalte denne dagen "minneverdig" og fremhevet utfordringene demokratiet står overfor i dag, som ulike rapporter bekrefter, inkludert my-kirchenzeitung.de.

Selve opprøret var et resultat av økende misnøye i DDR, utløst av en ordre om å øke arbeidsstandarden med 10 %. Dette tiltaket førte til at mer enn en million mennesker gikk ut i gatene i over 700 byer og tettsteder den 17. juni 1953. Mer enn 100 000 mennesker demonstrerte i Øst-Berlin og krevde regjeringens avgang, frie valg og tilbaketrekning av sovjeterne, rapporterer Føderale arkiver.

Begivenhetene i det folkelige opprøret

Demonstrantene, som hadde tålt forferdelige ting, stormet politistasjoner, SED-bygninger og fengsler. Det paramilitære kasernerte folkepolitiet var overveldet av situasjonen. Rundt klokken 13 beordret den sovjetiske militærsjefen unntakstilstand i store deler av DDR. Til syvende og sist resulterte de brutale tiltakene i at over 50, muligens til og med mer enn 100, mennesker mistet livet og 15 000 ble arrestert. DDR-ledelsen, presset av protestene, rullet til slutt tilbake standardøkningene og forbedrede levekårene ved å heve lønningene og fremme matproduksjon, som beskrevet av deutschlandmuseum.de avklart.

Under minnearrangementet uttrykte også visestatsminister Armin Willingmann (SPD) sine bekymringer om den nåværende tilstanden i demokratiet og advarte om et potensielt tap. Han understreket at demokratiproblemet ikke bare ligger utenfor Tyskland. Historiker Ilko-Sascha Kowalczuk, som vokste opp i DDR, kritiserte romantiseringer av SED-diktaturet. Kowalczuk, som også jobber som prosjektleder i Stasi-arkivet, understreket behovet for å forsvare demokratiet og var kritisk til AfD og BSW. Han beskrev Tyskland som et av de frieste og tryggeste landene.

Et blikk inn i historien

Hendelsene 17. juni 1953 representerer en mislykket revolusjon, hvis historie og konsekvenser nå utforskes i detalj. Den offisielle tolkningen av opprøret som et «fascistisk vestlig kuppforsøk» viser hvor dype skillene var mellom øst og vest. I Vesten ble imidlertid opprøret sett på som et symbol på østtyskernes ønske om frihet, noe som til slutt førte til at 17. juni ble erklært som en helligdag i Forbundsrepublikken Tyskland som «den tyske enhetsdag».

Det har ikke vært en enkel vei til demokrati, og biskop Feiges hyllest minner oss om at hver enkelt av oss blir bedt om å stå opp for de verdiene vi mener er viktige.