Sachsen-Anhalt: Statsminister krever grensekontroll og reformer!

Sachsen-Anhalt: Statsminister krever grensekontroll og reformer!

De siste dagene har diskusjonene om grensekontroller i Tyskland skutt fart. Sachsen-Anhalts statsminister Reiner Haseloff (CDU) har utrettelig understreket det presserende behovet for grensekontroll og avvisning av asylsøkere. Han mener det er essensielt for en nasjon å sikre integriteten til sine grenser, og han etterlyser justeringer av eksisterende lov dersom domstoler kommer for å vurdere deportasjoner. Fra hans ståsted er dette tiltaket, som er nødvendig, i en større politisk sammenheng, fordi det foreløpig ikke er absolutt flertall av det demokratiske sentrum i Sachsen, Thüringen og Brandenburg, noe som kompliserer situasjonen ytterligere, som fundscene.com reportskontrollen.

På den annen side advarer statsministeren i Rheinland-Pfalz, Alexander Schweitzer (SPD), at grensekontrollen ikke må bli en permanent situasjon. Forbundsrådspresident Anke Rehlinger (SPD) har også bedt Tyskland om å returnere til et Schengen-område uten grensekontroll og kritisert behovet for grensetjenestemenn ved ikke-eksisterende barrierer. Disse motsetningene i det politiske landskapet gjør det klart at spørsmålet om innvandring og asyl fortsatt er svært sensitivt og kontroversielt.

Dublin-systemet: regler og utfordringer

Dublin-systemet spiller en sentral rolle i forbindelse med asylsøknader. Dublin III-forordningen regulerer hvilket EU-medlemsland som er ansvarlig for asylsøknader. Den gjelder for alle medlemsland samt Sveits, Liechtenstein, Island og Norge. Målet med Dublin-systemet er at søkernes personlige bakgrunn og rømningshistorie kun identifiseres og vurderes én gang. Målet er å forhindre sekundær migrasjon innenfor Europa, der flyktninger reiser til et annet land for å sende inn en ny asylsøknad der. BAMF sjekker om en annen stat er ansvarlig for asylsøknaden, slik WDR melder.

Dersom det fastslås at et annet land er ansvarlig, oppstår et overtakelseskrav. Dersom den andre staten samtykker, skjer overføringen og anses som en utvisning. Disse juridiske rammebetingelsene er imidlertid ikke alltid enkle å håndheve: I første halvår ble det sendt rundt 40 000 forespørsler om overtakelse til andre medlemsland, men bare rundt 25 000 ble akseptert, og faktisk var det bare rundt 3 500 deportasjoner.

Frister og prosedyrer i asylprosessen

Dublin-prosedyren er tidsbegrenset. Tyske myndigheter har seks måneder på seg til å gjennomføre overføringen, selv om denne perioden i spesielle tilfeller kan forlenges til inntil halvannet år. Dersom dette ikke skjer i tide, vil Tyskland være ansvarlig for asylprosedyren. Dette representerer en ekstra utfordring fordi rettsgrunnlaget og tilhørende frister er komplekse. Søkere kan reise søksmål mot BAMF-vedtak, noe som kan forsinke prosessen ytterligere. Det er også viktig at overføringen ikke skjer til søkerens hjemland, men til det andre medlemslandet, som forklart på [bamf.de](https://www.bamf.de/DE/Themen/AsylFluechtlingsschutz/AblaufAsylverfahrens/Dublin procedure/dublin procedure-node.html).

Denne forvirrende blandingen av politiske krav og juridiske utfordringer viser at debatten om asylprosedyrer og grensekontroller i Tyskland langt fra er over. Særlig berørte land som Sachsen-Anhalt ser sin posisjon i et nytt lys og er avhengig av klare handlingsrom for å sikre sine egne grenser. I denne blandede situasjonen gjenstår det å håpe at en objektiv diskusjon og levedyktige løsninger vil bli funnet som yter rettferdighet til både humanitære forpliktelser og realpolitikk.