Eichsfelds hemmelige historie: Rosenkranskommunister og SED-myter dévoilé!

Eichsfelds hemmelige historie: Rosenkranskommunister og SED-myter dévoilé!

I rolige Eichsfeld, en region med en dypt forankret katolsk kultur, undersøkes et spennende stykke historie. Historikeren Christian Stöber, selv fra Eichsfeld og hvis kone også er lærer i regionen, er dedikert til dette innsiktsfulle forskningsarbeidet. Han publiserte sin doktorgradsavhandling, som omhandler SEDs forsøk på å forvandle det katolske miljøet til et proletariat lojalt mot staten, som en bok. «Rosary Communism: The SED Dictatorship and the Catholic Milieu in Eichsfeld 1945-1989» tar for seg utfordringene og motsetningene i en region som først ble nevnt i dokumenter i 897 og likevel forblir i skyggen av de politiske omveltningene som ble utløst av Eichsfeld-planen fra 1958 for å industrialisere regionen.

Hva ligger bak denne Eichsfeld-planen? Planen var et sentralt element i SED-strategien for å transformere regionen fra en landbrukskarakter til et urbant økonomisk senter. Rundt 1750 arbeidsplasser ble skapt i Deuna, med den største sementfabrikken i Europa, mens Leinefelde vokste til den største bomullsfabrikken i DDR, og tilbød sysselsetting til 5000 mennesker. Likevel forble det en skygge over regionen, som med over 80 prosent katolikker ble ansett som et eksepsjonelt politisk område i DDR. SED slet med å få fotfeste i dette sterkt katolske området, slik man så i valget i 1946 da SED fikk færrest stemmer her.

Kirkens rolle

Den katolske kirke, en institusjon med fortsatt høy prestisje i regionen, tilbød støtte til de troende og var en synlig del av livet, noe store pilegrimsreiser og prosesjoner viste. Stasi bøyde seg for det sosiale stoffet det ikke kunne ødelegge og omtalte hånlig medlemmer som tilhørte både kirken og partiet som «rosenkranskommunister». Til tross for dette doble medlemskapet ble det stort sett tolerert av både befolkningen og kirken. På 1980-tallet forsøkte SED å avslutte dette doble medlemskapet gjennom mer radikale tiltak, men motstanden var for sterk.

SED-regelverket og deres innflytelse utvidet seg også til befolkningens hverdag, men det var lite aktiv motstand. I 1953 rapporterte People's Police at "alt var stille" fra Eichsfeld. Den fredelige revolusjonen i 1989 kom senere hit, men etter en sterk mobilisering fra kirken og dens bønner om fred, representerte den til slutt et vendepunkt. Det katolske miljøet i Eichsfeld forblir intakt den dag i dag, til tross for utfordringene demografiske endringer og sosial fragmentering medfører.

Et blikk inn i fortiden

Historikeren Christian Stöber undersøker perioden av Eichsfeld-planen som har fått lite oppmerksomhet. Med et investeringsvolum på over 200 millioner DDR-mark var den økonomiske omstillingen ambisiøs, men ideologisk mislyktes SED fordi over 70 prosent av befolkningen forble katolske frem til 1989. For Stöber og mange andre representerer disse motsetningene og folks uforandrede kirkeliv en fascinerende kilde til å forstå DDRs historie.

Regionen, som nå regnes som ikke bare historisk, men også et anker for demokrati i Øst-Tyskland, viser at historien lever videre, ikke bare i bøker, men i den levende arven etter folket. Dagens utfordringer kan være store, men et sterkt katolsk miljø er fortsatt en integrert del av Eichsfeld.

Eichsfeld, formet av sin historie og kultur, vil fortsette å være et sted for minner og refleksjon. Et symbol på statlig endring og personlig identitet som vil vare i fremtidig utvikling.

For mer informasjon om historien til Eichsfeld og Christian Stöbers arbeid kan du lese følgende artikler: MDR, Catholic.de og sørtyskere.