Flaggstrid: Tysk identitet mellom stolthet og splittelse!

Flaggstrid: Tysk identitet mellom stolthet og splittelse!

Diskusjonen om nasjonale symboler og deres betydning for samfunnet nyter for tiden stor oppmerksomhet. Fremfor alt ser vi i økende grad det svarte, røde og gullflagget, ikke bare i sport, men også i politiske debatter. Andreas Bühl, en tankeleder om dette temaet, understreket nylig at det er en trang blant befolkningen til å vise symboler og dermed tilfredsstille en lengsel etter identitet. Han kritiserer imidlertid det faktum at staten ikke klarer å eksemplifisere denne symbolikken selv og ser det svarte, røde og gullflagget som et symbol på Grunnloven og for beskyttelse av alle mennesker i Tyskland. Bühl beskriver samfunnet som splittet og understreker at man kan være stolt av de delte prestasjonene de siste 35 årene. Han håper at en kommende demonstrasjon med fokus på nasjonalflagg kan bidra til samhold. Imidlertid er reaksjonene forskjellige.

Katja Maurer, statsformann i Venstre, uttrykker bekymring for dette. Etter hennes mening kan stolthet bare skapes gjennom god politikk, og hun stiller spørsmål ved om alle mennesker virkelig kan samle seg bak det tyske flagget. Når hun ser på sitt eget liv, innser hun at ting ikke ser så positivt ut for alle, noe som fører til at hun ser mer nyansert på temaet.

Debatten om stolthet og nasjonalisme

Professor Ulrich Wagner, sosialpsykolog ved Universitetet i Marburg, trekker frem utfordringene knyttet til bruken av nasjonalflagget. Han advarer mot misbruk av dem og ber om en kritisk undersøkelse av Tysklands kosmopolitisme. Under VM 2006 opplevde samfunnet en befriende bruk av nasjonale farger, men etterpå var det en økende tendens til nasjonal selvsentrering.

Wagner forklarer at selv om nasjonalisme og patriotisme kan skilles vitenskapelig, visker de ofte sammen i hverdagen. Faren for nasjonalisme ligger i devalueringen av andre, mens patriotismen lengter etter den demokratiske utviklingen av landet. Situasjonen forverres ytterligere av populistiske regjeringer i Europa, som fremmer nasjonalistiske ambisjoner og dermed setter bildet av en mangfoldig europeisk identitet i fare.

Sosial splittelse og spørsmål om identitet

Denne diskusjonen om hvordan man skal håndtere nasjonal identitet har blitt enda mer eksplosiv siden gjenforeningen i 1990. Temaer som grunnlovsdannelse og håndtering av SED-fortiden er sentrale punkter i identitetsdiskursen. Også spørsmålet "Hva er tysk i dag?" er kontroversielt diskutert. Jürgen Habermas snakket om «den doble fortidens byrde» og diskuterte frykten for et nytt stortyske rike som ble hisset opp i utlandet.

Nå oppstår også problemet med asyltilstrømningen og de tilhørende fremmedfiendtlige angrepene som påvirker identitetsdebatten. Et eksempel kan sees i undersøkelser som viser ulike ideer om borgerrettighetskriterier: Mens 75 % av vesttyskerne føler seg stolte over sitt statsborgerskap, er dette bare 50 % i Øst-Tyskland. Dybden i disse identitetsspørsmålene gjenspeiles i resultatene, ifølge hvilke antisemittisme er mer uttalt i Vest-Tyskland enn i øst. Dette vil kunne komplisere diskusjonen i samfunnet som helhet ytterligere.

Hvorvidt man kan finne et stolt og kosmopolitisk Tyskland er fortsatt et åpent spørsmål. De aktuelle debattene bør oppmuntre oss til å forstå nasjonale symboler ikke bare som politiske utsagn, men også som en del av en mangfoldig identitet som gir rom for ulike perspektiver og livsrealiteter.

Oppsummert bør det bemerkes at spørsmålet om nasjonal identitet ikke er lett å besvare og at en differensiert, respektfull diskusjon er nødvendig på mange plan. Debatten om betydningen av fargene svart, rødt og gull kan hjelpe samfunnet med å bygge bro over gamle skillelinjer og finne nye måter å forstå på. Mens noen tar til orde for stolthet over sine verdier, tar andre til orde for et flerkulturelt perspektiv som inkluderer alle innbyggere.

MDR rapporterer om lengselen etter nasjonale symboler.

RND tar opp utfordringene med nasjonal stolthet.

bpb diskuterer gjenforeningens innflytelse på nasjonal identitet.