Kjemp for hjemlandet: Gamle eiere stormer matrikkelkontorer!

Kjemp for hjemlandet: Gamle eiere stormer matrikkelkontorer!

Den 10. november 1989 falt Muren og med den grensene mellom øst og vest. Dette vendepunktet brakte eufori og en endringsbølge for mange østtyskere. Men med gjenforeningen dukket det opp gamle spørsmål som forble ubesvart. Tidligere eiere og deres arvinger stilte krav på eiendommer, noe som ble et reelt problem for beboerne, som ofte hadde bodd i disse husene i årevis. Kampen om eierskap brøt ut og førte til en veritabel storm på matrikkelkontorene, fra Rügen til Suhl. Der forsøkte brukere av eiendom som ble overført i DDR-tiden å beskytte sine rettigheter og samtidig sikre deres eksistens. Disse kravene førte til frykt. Hindringen: Kravene om tilbakelevering av eiendommen før erstatning gjorde menneskelige skjebner asteniserte og forårsaket en bitter konflikt om eiendom og rettigheter. Dette melder Prisma om vanskene som fulgte med gjenforeningen.

Et slående eksempel er Türke-familien fra Falkensee. Julen 1989 besøkte en mann fra Vest-Berlin dem, og lot som han var eieren av eiendommen og huset og ba familien flytte ut. Etter 25 år i huset, som de betalte en husleie på 100 DDR mark for, førte dette til en heftig krangel som til og med eskalerte ved hagegjerdet. Den føderale regjeringen hadde presset på for å få tilbake tidligere eiendommer etter gjenforening, og så mange eiendomskrav ble akutte igjen. Det var først i juni 1990 at de to tyske statene ble enige om en prosedyre for å løse utestående eiendomsspørsmål, som ble nedfelt i eiendomsloven av Folkekammeret i DDR 29. september 1990: «Restitusjon før kompensasjon». Denne forskriften oppmuntret ikke bare til repatriering, men forårsaket også mye usikkerhet i de østtyske samfunnene.

En bitter juridisk strid

Behandlingen av over to millioner søknader i de østtyske eiendomskontorene tok år, noe som gjentatte ganger forårsaket kritikk fra publikum. Familien Türke tapte også krangelen og måtte flytte ut av sitt kjente hjem. Likevel fikk hun minst 65.000 tyske mark for ombyggings- og oppussingsarbeid, og noen år senere bygde familien ny bolig på egen eiendom. Dette viser hvor mye livets realiteter ble påvirket av de nye eierforholdene og hvor mange som måtte slite med de nye eierforholdene.

Gjenforeningen førte ikke bare til personkonflikter. Diskusjonen om jordreformen, som hadde kostet mange familier deres land i den sovjetiske okkuperte sonen etter 1945, ble også tatt opp igjen. Treuhandanstalt spilte en kontroversiell rolle i privatiseringen av tidligere DDR-eiendeler og inkorporerte ikke reoverføringene i regelverket. Bakgrunnen for disse stridighetene er at mange tidligere grunneiere som hadde en funksjon under naziregimet ble nektet erstatning. Kompleksiteten i regelverket den gang skaper fortsatt debatt i dag.

Et fremtidsrettet syn

Til tross for de mange utfordringene har mange familier akseptert omstendighetene og vært i stand til å fremme en positiv utvikling i lokalsamfunnene deres. Sosialøkonom Dirk Löhr fremhever at et nytt forhold til eiendomsrett kan gi en viss løsning på ulikheter. Tilbakekjøp fra familiemedlemmer er ofte vellykket og gjør det mulig å skape nye arbeidsplasser i regionen. Tapet av eiendom, så smertefullt som det var, har presset mange til å bli aktivt involvert i deres nye fellesskap og overvinne harme.

Arven fra 1989 er ikke bare en av tap og konfrontasjon, men også av håp og sjansen for en ny begynnelse. Til syvende og sist er det opp til alle involverte hvordan de behandler hverandre og hvordan de henter de positive sidene fra historien. Fortidens utfordringer har ikke bare formet oss, men har også skapt muligheten til aktivt å forme fremtiden.