Thüringen starter ny prosedyre for tilbakelevering av nazistisk plyndret eiendom!
Thuringia tilbyr et stående tilbud om å returnere nazi-plyndret eiendom og oppretter en voldgiftsdomstol for åpne restitusjonssaker.

Thüringen starter ny prosedyre for tilbakelevering av nazistisk plyndret eiendom!
Tilbakelevering av nazi-plyndret eiendom er for tiden i fokus for politiske og sosiale debatter i Tyskland. Den 20. mai 2025 tok Thüringens kulturminister Christian Tischner initiativ til å gi et «stående tilbud» til statlige institusjoner som tar vare på kulturelle verdier. Målet er å legge til rette for tilbakeføring av denne ofte kontroversielle kultureiendommen og å finne rettferdige løsninger på de åpne sakene, som nå er over 80 år gamle. En ny måte å avklare kravene er banet opp ved opprettelsen av en voldgiftsdomstol, som bildung.thueringen.de rapporterer.
I mars 2025, på et kulturpolitisk toppmøte i Berlin, ble det besluttet å opprette en voldgiftsdomstol for plyndret eiendom fra nazister. Denne domstolen er ment å fungere som en alternativ tvisteløsningsmekanisme for å avgjøre omstridte returer etter en foreløpig høring. Det er verdt å merke seg at etterkommere av de tidligere eierne kan anke til retten ensidig – et stort fremskritt sammenlignet med tidligere praksis, hvor det var nødvendig med felles samtykke, som weltkunst.de highlights.
Den nye voldgiftsretten
Voldgiftsdomstolen vil fungere i stedet for den rådgivende kommisjonen for retur av kultureiendom konfiskert på grunn av naziforfølgelse, som ble opprettet i 2003. Den er navngitt i fellesskap av føderale, statlige og jødiske organisasjoner. Timon Gremmels, leder av Kulturministerkonferansen, understreker behovet for retur. Josef Schuster, president for Jødenes sentralråd, understreker også at dette er et viktig skritt mot en bindende tilbakeføringslov. Gideon Taylor, president for Claims Conference, ber også om en slik lov for å overvinne juridiske hindringer.
Et annet viktig aspekt ved den nye prosessen er finansiering. Halvparten av kostnadene dekkes av føderale og statlige myndigheter, noe som gjør ting enklere. I tillegg legges det opp til en evaluering av prosedyren etter de ti første voldgiftsdommene eller senest etter tre år for å sikre at det nye regelverket faktisk trer i kraft. Sannsynligheten for konkrete voldgiftssaker i Thüringen anses imidlertid å være lav, rapportert bildung.thueringen.de.
Kritikk og utfordringer
Men diskusjonene rundt returen av nazi-plyndret kunst forblir også kritiske. Ved en teknisk diskusjon i Kulturkomiteen 4. november 2024 ble det uttrykt bekymring for lovutkastet «for å lette håndhevingen av tilbakelevering av kulturgoder som er konfiskert som følge av naziforfølgelse». Kritikkpunkter knytter seg til de planlagte endringene i retten til å nekte fremføring og spørsmålet om i hvilken grad loven faktisk representerer en forbedring for de berørte kulturmidlene. Dr. Christina Berking fra den tyske interessegruppen for kunsthandel kritiserte at loven kunne hindre restitusjon.
Men innføringen av voldgiftsretten bør også gi mer klarhet. Kulturutvalget har 19 medlemmer og har ansvar for kulturpolitiske spørsmål, noe som indikerer at disse debattene holdes på høyeste nivå. Den omfattende diskusjonen om opprettelsen av et bindende evalueringsrammeverk for voldgift viser at en rekke hindringer fortsatt må overvinnes før en rettssikker prosedyre etableres, som bundestag.de opplyser også.
I de kommende månedene vil også fristen for å sende inn det «stående tilbudet» for samlingsbevaringsinstitusjoner i Thüringen – innen utgangen av september 2025 – være avgjørende. Det er fortsatt spennende å se hvordan situasjonen rundt tilbakeleveringen av nazi-plyndret eiendom vil utvikle seg.