Karpekrise i Peitz: Fisker frykter for fremtiden etter kullfasingen!

Karpekrise i Peitz: Fisker frykter for fremtiden etter kullfasingen!

Det tradisjonelle karpeoppdrettet i Lusatia sliter med en blandingssesong i år. Søndag fant Peitzer Edelfisch GmbH sitt årlige fiske i Spree-Neiße-distriktet RBB24 rapportert. Ramona Oppermann, selskapets sjef, malte et bilde av en kald vår og mangel på regn, noe som førte til at det vokste betydelig færre matfisk – rundt 400 tonn karpe kom inn i butikkhyllene. Disse karpene er ideelle for salg og veier i gjennomsnitt mellom 1,5 og 2,5 kilo. Dette gir utfordringer for Peitz-fiskerne, ettersom hovedkjøper av karpen, fiskehandlere fra Hamburg, Nürnberg og Berlin, forventer pålitelige leveranser.

Men fremtiden fører med seg usikkerhet. Peitzer Fischers konkurransefortrinn kan forsvinne innen 2028 når Jänschwalde kraftverk legges ned. Så langt har fiskerne brukt kjølevannet fra kraftverket til å oppdra fisken. De konstante temperaturene over 20 grader Celsius under kjøletårnene tillater rask vekst, noe som er av enorm betydning for fiskeproduksjonen. I naturlige dammer går imidlertid fisk i dvale i den kalde årstiden, noe som gjør oppdrett av dem mye vanskeligere. Lausitzer Allgemeine Zeitung fremhever at den totale fiskeproduksjonen var målrettet til rundt 100 tonn per år, som inkluderer ørret, ål, steinbit og stør.

Strukturelle endringer påvirker regionen

Karpeoppdrett i regionen har lange tradisjoner - sist men ikke minst er området sør for Peitz det største sammenhengende damområdet i Europa på rundt 1000 hektar. Peitzer-fiskerne startet opprinnelig avl med en statlig forskningskontrakt som var rettet mot å forsyne spesielt Vest-Berlin. Men gitt den usikre fremtiden til kullkraftverket, må fiskerne tenke nytt og se etter alternativer, for eksempel innen kaldtvannsoppdrett. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til gjennomføringen av slike planer og mangel på et EU-finansieringsprogram som kan gi støtte.

Utfordringen forsterkes også av en økende bestand av fiskespisende fugler, spesielt skarv og hegre. Disse påvirkningene kan ytterligere true fiskebestandene i årene som kommer. En etterforskning viser at bestandene av skarv har økt betydelig de siste to tiårene, noe som har negativ innvirkning på den økologiske balansen.

Håper på støtte

Innlandsfiskere mottar for tiden EU-støtte i dette vanskelige miljøet, noe som bidrar til å holde prisene stabile for forbrukerne. På lengre sikt vil det imidlertid være avgjørende om dameiere finner løsninger for å unngå høyere tap og kostnader. Tegnene peker på endring, og det gjenstår å se om fiskerne i Lusatia kan vise til god hånd med å tilpasse sine strategier. Med bare tre år igjen før potensiell avhengighet av nye avlsteknikker, kan tiden være knapp, men det kan også være en mulighet til å bringe et friskt pust til den tradisjonelle industrien.