Distriktsavgift lovlig: Retten stopper lettelser for lokalsamfunn!
Regionalretten bekrefter lovligheten av Bördes distriktsavgift. Kommunene får ingen lettelser for 2023.

Distriktsavgift lovlig: Retten stopper lettelser for lokalsamfunn!
Den nylige avgjørelsen fra den høyere forvaltningsdomstolen har brakt en viss klarhet i jungelen av kommunal finansiering. 15. oktober 2025 fant retten at distriktet der distriktsutgiftene fastsettes fullt ut hadde overholdt lovkravene ved fastsettelsen av avgiftssatsen på 42,1 prosent. MDR melder dette og understreker at prosedyren for fastsettelse og offentliggjøring av de økonomiske dataene samt beregningen av avgiften ble korrekt utført. Det betyr at kommunene heller ikke i år får noen lettelser fra distriktsavgiften 2023 og må forberede seg på de fulle bidragene som bydelen kan beholde for å finansiere sine oppgaver.
Det som er spesielt bemerkelsesverdig er at distriktsdataene som ble brukt ble klassifisert som aktuelle og pålitelige. Retten beskrev poengsystemet for å vurdere kommunenes økonomiske situasjon som «hensiktsmessig» og «ikke vilkårlig». Dette avklarte til slutt at distriktet opptrådte helt lovlig ved innkreving av avgiften. Som MDR forklarer videre, er ingen ytterligere rettsmidler mulig mot denne avgjørelsen.
En titt på de kommunale avgiftene
Grunnlaget for de kommunale avgiftene er § 4 i LFAG. Distrikter, kommuner og kretslag ilegger ulike avgifter, inkludert distriktstillegget, for å tette dekningsgapet for å balansere budsjettet dersom de økonomiske ressursene ikke er tilstrekkelige. Disse avgiftene beregnes i prosenter og fastsettelse av vurderingssatsene er etter det respektive selskapets skjønn, noe som er tydeliggjort i avsnitt 2 i kommunalbrevier.de.
Det skal særlig fremheves at avgiftssatsene skal fastsettes i budsjettvedtektene. Disse skal være like for alle avgiftspliktige kommuner, men kan variere for ulike avgiftsgrunnlag. Det skal også bemerkes at den høyeste avgiftssatsen ikke kan overstige den laveste med mer enn en tredjedel. Dette gir lokalsamfunnene et visst spillerom, men også klare grenser som må overholdes.
I tillegg til den vanlige distriktsavgiften kan særavgiftssatser ilegges dersom enkelte oppgaver kommer lokalitetene ulikt til gode. Disse må også vises i budsjettvedtektene for å sikre åpenhet.
Avslutningsvis kan det sies at bydelen har overvunnet finansieringsutfordringene gjennom smart håndtering av avgiftene og, takket være den ferske rettsavgjørelsen, nå er på solid rettslig grunn. Ansvaret ligger fortsatt hos de lokale myndighetene, som må følge nøye med på økonomien.