50 år etter massakren: Minner om Erfurts algeriske migranter
Markering av de rasistiske opptøyene i Erfurt i 1975: 300 tyskere jaget algeriere gjennom byen. 50 års jubileumsarrangementer.

50 år etter massakren: Minner om Erfurts algeriske migranter
Sommeren 1975 fant skremmende hendelser sted i Erfurt som fortsatt huskes i dag. Fra 10. til 13. august var det voldelige rasistiske opptøyer mot algeriske migrantarbeidere som ble innlosjert der. For 50 år siden ble sentrum bakteppet for en brutal jakt der rundt 300 unge tyskere forfulgte 25 algeriske kontraktsarbeidere. Noen av algerierne ble alvorlig skadet og måtte fraktes til sykehus. Opptøyene ble utløst av ubegrunnede rykter om voldtekt og andre forbrytelser som spredte seg raskt og mobiliserte en mobb migazin.de.
De brutale angrepene startet etter en offentlig festival og vakte raskt oppmerksomheten til Folkets Politi. Dette sendte hunder mot de flyktende algerierne, noe som førte til ytterligere skader. Opprørerne ble ikke umiddelbart stoppet av myndighetene, og situasjonen eskalerte raskt. Historiker Annegret Schüle gjorde det klart at rasisme og høyreekstreme tendenser også fantes i DDR, til tross for offisielt propagandert antifascisme. Arrangementet representerte de første massive rasistisk motiverte opptøyene i Tyskland etter andre verdenskrig, som illustrerer voldsdimensjonen, så vel som taz dokumentert.
Konsekvensene og behandlingen
Etter hendelsene åpnet DDR-myndighetene rundt to dusin saker mot antatte gjerningsmenn. Fem av hovedaktørene ble tiltalt og straffet som «ledere og hooligans». Dette skjedde imidlertid ikke uten dissonans: Mediene rapporterte om en forstyrrelse av den offentlige orden, men ikke om selve rasistiske angrepene. I stedet ble opptøyene integrert i diskursen om "vestlig infiltrasjon" for å forsvare den grunnleggende antifascistiske tenoren i DDR. ND-strøm fremhever at det ikke var noe offentlig minnesmerke for ofrene på flere tiår.
Den foraktfulle tilnærmingen til rasisme i DDR og avhengigheten av antifascistiske idealer har blitt mer og mer en del av offentlig diskusjon siden 2010-tallet. Minnearrangementer er for tiden planlagt til 50-årsjubileet for opptøyene i Erfurt, som vil finne sted 10. og 11. august 2025. Mange av de tidligere algeriske kontraktsarbeiderne forventes også å delta, som vil se tilbake med glede samtidig som de opplever endringene i minnekulturen.
Et blikk inn i fortiden og nåtiden
Migrasjonsavtalen, som trakk algeriske menn til DDR fra 1974 og utover, var ment å dekke den akutte mangelen på arbeidskraft. På den tiden var mange av disse unge arbeiderne rundt 20 år og hadde allerede vært gjennom den algeriske uavhengighetskrigen. Over 8000 algeriske migranter bodde i DDR mellom 1974 og 1984, ofte isolert i sovesaler uten å ha opplevd noen vesentlig integrering i samfunnet. Følelsen av samhold blant algeriere, uttrykt i solidaritet og gjensidig støtte, forblir også et viktig kapittel i deres minner.
Som utviklingen rundt minnebegivenhetene viser, er det fortsatt nødvendig å komme overens med fortiden for å motvirke rasisme og diskriminering i dagens samfunn. Samtidsvitnerapportene som er samlet inn under hendelsene er uvurderlige fordi de gir direkte tilgang til opplevelser som ofte blir glemt eller fortrengt. Et eksempel på dette er tilfellet med Mohamed Kecheroud, som mistet kontakten med barna sine etter å ha blitt tvunget til å forlate DDR i 1979 og har lett etter dem forgjeves siden den gang.