Barnehagekrise i Thüringen: Familier kjemper for å overleve!

Barnehagekrise i Thüringen: Familier kjemper for å overleve!

I Thüringen står barnehagelandskapet overfor enorme utfordringer forårsaket av demografiske endringer. I fjor var det bare 11 803 fødsler – det laveste antallet siden 1955. Fremskrivninger tyder på at antallet barnehagebarn vil falle med ca. 17 % innen 2030, før det forventes en liten økning på 6,9 % innen 2042. Denne utviklingen har ikke bare innvirkning på selve anleggene, men også på familiene, som i distriktene ofte er avhengige av sosial infrastruktur.

Men hva betyr egentlig dette for unge familier i Thüringen? Nedleggelse av barnehager, spesielt i distriktene, fører til lengre reiser og økonomiske belastninger for foreldrene. Venstre har derfor foreslått tiltak for å møte disse utfordringene. Det etterlyses for eksempel at det skal nedsettes en kommisjon som skal ta seg av finansieringen av barnehager. Denne kommisjonen bør samle representanter fra ulike områder for å jobbe med en løsning etter at delstatsregjeringen så langt har ignorert et stortingsvedtak.

Økonomiske perspektiver og sosial infrastruktur

Det er et presserende behov for å revurdere finansieringen. Barnerelatert flattakst ligger i dag til grunn, men Venstre etterlyser en overgang til flattakstinnredning. Målet er å opprettholde barnehagetilbud også i økonomisk svakere regioner. Et barnehagestopp skal bidra til å unngå permitteringer og samtidig dempe tap av sosial infrastruktur som følge av nedleggelsen.

I tillegg forventes det at Thüringen vil motta rundt 220 millioner euro årlig fra den føderale regjeringen i de kommende årene for å utvide infrastrukturen, med en del av disse midlene investert i sosiale institusjoner. Det foreslåtte transformasjonsfondet på 25 millioner euro er også ment å bidra til å skape fleksible plasser for barnehager og fremme nødvendige renoveringer, spesielt i distriktene. Dette er spesielt viktig fordi det ofte ikke finnes alternativer til barnehager der.

Antall barn og sosiale trender

Utviklingen av fødselstall i Thüringen er en del av en større demografisk endring som kan observeres i Tyskland. Som statistikerne fra destatis rapporterer, bodde 60 millioner mennesker i 2022, det vil si 71 % av befolkningen, allerede i storbyområder. Til tross for den samlede økningen i disse regionene og økningen gjennom migrasjon, er utfordringen for distriktene spesielt stor. Fremfor alt er befolkningens aldersstruktur i endring: Mens unge familier på landsbygda ofte frykter for sin eksistens, flytter mange yngre mennesker til bysentre, noe som forverrer situasjonen ytterligere i de berørte regionene.

Det er ofte en balansegang for kommunene å styre denne utviklingen. Nedleggelse av barnehager representerer ikke bare tap av barnehageplasser, men påvirker også livskvaliteten til unge familier betydelig. Det er diskusjon overalt om hvordan økonomiske ressurser kan fordeles for å støtte både barnehager og annen viktig infrastruktur som lokal kollektivtransport. Den nåværende situasjonen viser at det er et presserende behov for handling for å anerkjenne familiens behov og skape fremtidsutsikter.

Gitt disse utfordringene er det enda viktigere at alle politiske beslutningstakere går sammen for å skape et godt miljø for de neste generasjonene og for å stabilisere det sosiale stoffet i Thüringen. De kommende årene vil være avgjørende når det gjelder å sette kursen for den fremtidige utviklingen av barnehagelandskapet og samfunnet som helhet. Uforutsette hendelser, som for eksempel flyktningtilstrømning, må også tas med i planleggingen for å kunne reagere fleksibelt og fremtidsrettet.